Dubbing skaper distanse ved Barnefilmfestivalen
Et av Norges største kulturarrangementer for barn går av stabelen denne uka på Barnefilmfestivalen i Kristiansand. Åpningsfilmen, en varm familiefilm der temaene blant annet er mangfold, er dubbet fra svensk til norsk.
Foto: Barnefilmfestivalen
På åpningen av Barnefilmfestivalen vil de svenske skuespillerne i filmen Mini-Zlatan og verdens beste onkel snakke norsk. Dubbingen av Mini-Zlatan og verdens beste onkel føyer seg inn i en praksis med dubbing av film og TV på tvers av de skandinaviske språkene. I Norge beholder vi gjerne dialektmangfoldet vårt, samtidig som vi dubber nabospråkene som vi har 90 prosent av ordforrådet vårt til felles med. Denne praksisen er en del av en negativ trend. Undersøkelser viser, ikke overraskende, at det går nedover med språkforståelsen på tvers av dansk, norsk og svensk. Så hvorfor dubbe?
Er skandinavisk for vanskelig for barn?
Foreningen Norden har tidligere tatt opp temaet dubbing av skandinaviske språk med Nina Gram Garmann, professor ved OsloMet. Garmann har blant annet PhD i lingvistikk og nordiske språk og har forsket på blant annet dialekter, språkhistorie og barns språkutvikling. Språkprofessoren har bemerket ironien i at man dubber svensk samtidig som man stolt viser frem det norske dialektmangfoldet på TV.
– Jeg tror det vil være lett å forstå svensk ved første møte for mange barn i Norge, og selvsagt vil barna oppnå mer forståelse ved videre eksponering. Svenskene er en av Norges største innvandrergrupper, og mange barn i Norge blir eksponert for svensk i hverdagen sin.
Skaper distanse
Foreningen Norden mener at dubbing av nabospråk ikke handler om forståelse, men om politikk. Det er landegrensene som dikterer hvilke dialekter som dubbes og ikke, ikke barns forståelse. Barn har en stor evne til å lære seg språk, og vi mener dubbede filmer fratar dem de tidlige møtene med nabospråk, som de senere vil ha mye nytte og glede av. Generalsekretær i Foreningen Norden, Espen Stedje, sier dubbing er med på å skape distanse mellom oss og naboene våre, og det fratar barna store muligheter til et være med i språkfellesskap bestående av 20 millioner mennesker. Ikke minst gir det et veldig dårlig signal til generasjonen som vokser opp i dag.
Vi i Foreningen Norden mener dubbingen bør ses i et større perspektiv. Hva fører den til, og hva kommuniserer vi egentlig til barna når dubbing fra nabospråket svensk til norsk blir vanlig? På mange måter kommuniserer vi, når vi tar avgjørelsen om å dubbe, at «dette språket høres ut som ditt, men det er ikke ditt språk, så det kan du umulig forstå. Du skal slippe å prøve.» Hva forteller det om oss og hva lærer vi videre til generasjonen som vokser opp i dag?
Filmen Mini-Zlatan og verdens beste onkel er fritt basert på boken «Lille-Zlatan og kule onkel Tommy» av Pija Lindenbaum. Språkforsker Nina Garmann har lest boka til Pia Lindenbaum og mener boka tar opp temaer som er viktige for mange i dag. Språkforsker Garmann mener vi bør stille oss følgende viktige spørsmål når det gjelder dubbing.
– Med Mini-Zlatan og verdens beste onkel har vi det som ser ut som en god film som tar opp de samme viktige sakene og som snakker både til barn og til voksne – altså en viktig familiefilm. Da er det viktig at budskapet kommer frem og at man kan glede seg over filmen. Og så er spørsmålet: Gjør dubbingen det enklere å forstå eller skaper det en distanse mellom personene i filmen og seeren?
Språkforsker Garmann forteller at hun opplevde det som forstyrrende når onkelen i filmtraileren sier: «Du vet hvor glad jeg er i deg … MYE». På originalspråket sier den svenske skuespilleren «Du vet hur mycket jag älsksar dig, vad?» imens han strekker ut armene.
– Slik jeg ser det, er det vel unødvendig å dubbe denne svenske filmen til norsk. Det lille jeg så, hadde antydninger til svorsk. «Du vet hvor glad jeg er i deg ... MYE». I verste fall vil dubbingen kunne bidra til å skape distanse mellom barna som ser på, og handlingen i filmen. Og det er både unødvendig og uheldig i en viktig film om mangfold.
Små valg, langvarige konsekvenser
I et større perspektiv mener Foreningen Norden at dubbing ikke bare skaper distanse mellom seeren og handlingen i filmen, men at dubbing skaper sosial distanse mellom mennesker i Norden, at det er med å svekke språkforståelsen, og dubbing fratar barn muligheter de ellers ville hatt tilgang til. Møtet med nabospråkene kan være utslagsgivende for om barn og unge senere drar nytte av det felles utdannings- og arbeidsmarkedet vi har i de nordiske landene, som også er våre nærmeste handelspartnere. Foreningen Norden er engasjert i arbeidet mot denne dubbingen, fordi vi mener at dubbing er kortsiktig og bidrar til å viske vi bort den kulturelle og språklige hjemmebanen vi har i Norden, bestående av over 20 millioner mennesker.
Skal man gi opp fordi man møter litt motstand i møte med våre nabospråk? Foreningen Norden sier vi klart og tydelig nei, la barna få lære nabospråkene som vil gi dem store muligheter gjennom et langt liv. Derfor vil vi, overfor Barnefilmfestivalen og kinoer, oppfordre til å vise Mini-Zlatan og verdens beste onkel og andre skandinaviske filmer i originalversjon.
Se filmtraileren til Mini-Zlatan og verdens beste onkel på svensk her
Se filmtraileren på norsk her.
Hva synes du om dubbing? Er det greit at barna blir utestengt fra det skandinaviske språkfellesskapet på denne måten? Bli med Foreningen Norden i kampen for et inkluderende Norden med et rikt og inkluderende språkfelleskap for alle! Meld deg inn i dag.
