Spennende foredrag, diskusjoner med frisk temperatur, en heftig lunsjbuffet og ekte nordnorsk gjestfrihet stod på menyen lørdag på Fylkeshuset i Tromsø.

Noen oppmøtte hadde ingen kjennskap til ForeningenNorden fra før. De hadde sett annonsen for møtet på Facebook, og fått opp interessen for det nordiske. Andre hadde allerede vært garvede medlemmer i mange år. I forsamlingen var alle velkommen.

Nestleder i Foreningen Nordens landsstyre, Sif Vik, åpnet med å fortelle om Foreningen Norden som en kulturbærer og en pådriver for å styrke det nordiske felleskapet, og også en vokter av Helsingforsavtalen, som også kalles «Nordens grunnlov». Intensjonen i avtalen er at alle de nordiske innbyggerne skal behandles likt, og alle nordiske land har forpliktet seg til å forsterke nordiske relasjoner. Men følges avtalen av de nordiske landene i dag?

– Helsingforsavtalen følges ikke godt nok opp i dag. Vi trenger et forpliktende samarbeid mellom de nordiske landene. Med et slikt samarbeid kan vi bli verdens mest dynamiske og nyskapende region, sier Vik.

Og på hvilken måte kan de nordiskelandene organisere seg, for å bli verdens mest dynamiske og nyskapende region?I den Nordiske forbundsstaten, mener Foreningen Norden.

Hva er forbundsstaten løsningen på?

Under Nordenmøtet hørte vi også fra foredragsholder Pål Julius Skogholt, som er SVs førstekandidat i Tromsø. Skogholt understreket at det viktigste spørsmålet vi kan stille oss, er hvilke problemer den nordiske forbundsstaten skal løse, og hva skal vi få til videre med denne type organisering.

– Det beste argumentet for forbundsstaten er utenriks- og forsvarspolitikken. Norge har ganske ensidig basert sin trygghet på den amerikanske tilstedeværelsen, mener Skogholt.

Skogholt mener vi bør lære av EU, traktat for traktat, område for område.

Men hva vil den nordiske forbundsstaten bety for Nord-Norge? Det ble påpekt flere ganger i løpet av møtet av Nord-Norge har andre perspektiver på nordisk samarbeid enn for eksempel i hovedstaden. Her oppe er Finland det nærmeste nabolandet, og Nordlandsbanen like stort som diskusjonen om nattog fra Oslo – København

– Et spørsmål vi bør stille oss, er hvor tyngdepunktet blir for Forbundsstaten? Vil Nord-Norge få større eller mindre makt i denne konstruksjonen her, sier Skogholt.

Professor Einar Niemi holdt foredrag om stat, minoriteter og grenser i et historisk perspektiv, med særlig fokus Nordkalotten. Niemi la vekt på relasjoner på tvers av grenser, om forventninger om grensetransaksjoner, om vennskap og glede. Han ble overrasket over Foreningen Nordens ønske om organisering av de nordiske landene.

–  Jeg hadde ikke hørt så veldig mye om ideen om forbundsstat på forhånd. Jeg er overrasket over hvor sterkt begrepet forbundsstat er, forteller han.  

Fra salen ble det stilt spørsmål om Forbundsstaten i det hele tatt er noe å satse på, for Foreningen Norden. Kanskje vil folk la seg skremme, fordi tanken på en slik organisering av statene blir for ekstrem? Og har Norden egentlig behov for denne organiseringen? Diskusjonen gikk friskt.  

I Foreningen Norden i Tromsø er man i alle fall enig om en ting, Og det er at det nordiske samarbeidet, uansett form - må styrkes på alle vis.

‍

 BLI MEDLEM I FORENINGEN NORDEN

‍